[Du er her: Forsiden ]

Klaffetelegrafen 200 år

PRESSEMELDING 29.01.2009

Rekonstruert klaffetelegraf i Stavern
Norge var et av de landene i verden som hadde flest telegrafer


Kode 4: Skibene, som sees, ere fiendtlige
Kode 66: Fienden begynder Anfaldet


For 200 år siden fikk Norge optisk telegraf. Trafikken ved telegrafen var til tider så stor at
mannskapet klaget til kongen over at de fikk vondt i øynene, og ikke fikk tid til å spise.

Optisk Telegraf i Norge
Under Napoleonskrigene (1807 til 1814) kom Danmark-Norge med på Napoleons side og fikk bl.a. England og Sverige som fiender. Da krigen kom ble det etablert et optisk telegrafsystem i Norge. Det åpnet 31. Januar 1809. Systemet dekket kysten fra Trondheim til Hvaler-øyene. Det var kystforsvaret som stod for oppbygging og drift av signalstasjonene, og linjene førte i hovedsak militær trafikk.

Dramatisering og kåseri i Norsk Telemuseum 31.01. kl 13.00 og 13.30
Adresse: Kjelsåsveien 143, i Teknisk museum, Kjelsås, Oslo.
Pressekontakt: Laila Andersen, Norsk Telemuseum, telefon: 90038772 laila@telemuseum.no

Linjene

Den Norden fjeldske linja gikk fra Trondheim  til Mørekysten litt syd for Kristiansund. Her er kysten slik at det ikke var interessant for Engelskmennene og angripe og det var vanskelig å sette opp telegrafer. Denne linja ble åpnet høsten 1809.

Den Vestenfjeldske eller Bergenhusiske gikk fra øya Silda nord for Bergen og til Hitterøya ved Flekkefjord, den ble åpnet våren 1810.

Den Østenfjeldske gikk fra Hitterøya til Horten her krysser den Oslofjorden via Bastøy og Jeløya før den gikk sydover til Hvalerøyene.

Fra Horten gikk en ekstralinje via Oskarsborg, Drøbak og  Nesodden fram til Akershus festning hvor forsvarsledelsen satt og skulle ha ”alle” meldingene. De to siste ble åpnet våren 1809.

Napoleonskrigene
Den største faren under Napoleonskrigene var engelske orlogsfartøy som trengte inn i skjærgården i Sør-Norge. I slaget ved Lyngør i 1812 ble den dansk-norske fregatten ”Najaden” og tre brigger angrepet av engelske linjeskip. Kanonjoller og sjalupper fra kystforsvaret ble kalt til Lyngør via den optiske telegrafen, men på grunn av tåke nådde ikke signalene fram i tide. ”Najaden” ble senket, men det engelske linjeskipet ”Dictator” fikk betydelige skader. Ved andre trefninger ble engelske fartøyer senket av kanonjoller som var tilkalt ved varsling over den optiske kysttelegrafen. Da Napoleonskrigene var over i 1814 var Norge svært utarmet. Myndighetene så seg ikke i stand til å holde kysttelegrafen i drift.
18. november 1814 ble det bestemt av Marinedepartementet at telegrafen skulle legges ned.

Selv om den optiske telegrafen var et stort framskritt i forhold til sendebud, hadde den klare begrensninger. Den var arbeidskrevende i forhold til mengden av informasjon den kunne sende, svært sårbar for vær og vind og ubrukelig i tåke.

En fransk oppfinnelse
Oppfinnelsen av kikkerten på 1600-tallet økte mulighetene for optisk signalering. Med kikkert kunne man skjelne figurer og tegn over større avstander enn tidligere. Franskmannen Claude Chappe konstruerte i 1789 en optisk telegraf med bevegelige ”armer”. Den kunne sende meldinger over 200 km på 20 minutter. Med budbringer ville det tatt 20 timer. Den optiske telegrafen fikk sitt store gjennombrudd da Chappes telegraf meddelte den franske seier over Østerrike i 1794. Man fikk for alvor demonstrert dens nytteverdi.
Flere land bygde etter hvert ut optisk telegraf. Frankrike hadde Europas største nett – formet som en stjerne med Paris som midtpunkt. Sverige etablerte optisk telegraf i 1794, og hadde den faktisk i drift til 1881 – da ble den utkonkurrert av den elektriske telegrafen.